Hopp til innhold

Dorothea von Medem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorothea von Medem
Født3. feb. 1761[1]Rediger på Wikidata
Mežotne
Død20. aug. 1821[1]Rediger på Wikidata (60 år)
Löbichau
BeskjeftigelseSalongvertinne Rediger på Wikidata
EktefellePeter von Biron[2]
Partner(e)Charles-Maurice de Talleyrand
FarJohann Friedrich von Medem
MorLouise Charlotte von Manteuffel Szoege
SøskenElisa von der Recke
BarnPauline von Sagan
Wilhelmine von Sagan
Dorothea von Sagan
Joanna Biron
GravlagtŻagań

Anna Charlotte Dorothea von Medem (født 3. februar 1761 i Mesoten -Mežotne i det senere Latvia, død 20. august 1821 i Löbichau i Thüringen) var en baltisk adelsdame, gift hertuginne av Kurland og Semgallen, politisk aktiv og populær salongvertinne.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av den kurlandske riksgreve Georg Johann Friedrich von Medem (1722–1785) og hustru Luise Charlotte von Manteuffel gen. Szoege (1732–1763).[3] Hun var halvsøster til forfatterinnen Elisa von der Recke.[4]

Hertuginne

[rediger | rediger kilde]

Den 6. november 1779 giftet hun seg i Mitau med den kurlandske hertugen Peter von Biron, og ble dermed hans tredje kone.[5]

Dorothea var politisk aktiv og utførte flere diplomatiske utenlandsoppdrag for Kurland og ektemannen.[6] Hun deltok i selskapslivet i Warszawa og Berlin, frigjorde seg omsider fra ektemannen og hadde utenomekteskapelige kjærlighetsaffærer.[7] I 1794 kjøpte hun godset Löbichau i Altenburger Land, tilbrakte somrene her og inviterte diktere, filosofer, slektninger og venner til samvær.

Hennes salonger i Löbichao ble etterhvert kjent som Musenhof der Herzogin von Kurland.[8] His innbød hun diktere, filosofer, slekt og venner. Også hennes eldre stedøster Elisa von der Recke oppholdt seg sammen med Christoph August Tiedge flere ganger i Löbichau. Tsar Alexander I av Russland, Friedrich Wilhelm III, Napoleon I, Talleyrand, Metternich, Goethe, Schiller og andre personligheter kjent hertuginnen personlig.

Da ektemannen overga Kurland til Russland i 1795, ble paret separert. Fem år senere var hun enke, men giftet seg ikke igjen. Hun holdt seg dog med elskere, deriblant den finsk-svenske hoffmannen Gustaf Mauritz Armfelt.

Etter at hennes yngste datter Dorothea – vel en uekte datter av grev Alexander Batowski, som hertug Peter imidlertid hadde anerkjent som sitt barn – i 1809 hadde giftet seg med grev Edmond de Talleyrand-Périgord, en nevø av def franske utenriksminister Charles-Maurice de Talleyrand, levdee Dorothea av Kurland regelmessig i Paris i perioden 1809-1812, og hadde en intensiv relasjon med Talleyrand.[9] Under hans innflytelse vendte hennes tidlige beundring for Napoleon seg til en sterk motstand.

I 1814 reiste hun til Wienerkongressen, der hun traff Charles-Maurice de Talleyrand igjen.

Hun døde i Löbichau i 1821. Liket ble senere flyttet til familiegravstedet i Sagan.

Referanser

[rediger | rediger kilde]